Nøkkelfakta om DynamO-prosjektet
- Periode: 2021–2024
- Budsjett: 4 millioner SEK
- Prosjektleder: IVL Svenska Miljöinstitutet
- Forskningspartnere: Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Göteborgs Universitet (GU) og Universitetet i Agder (UiA).
- Finansiører: Naturvårdsverket og forskningsrådet Formas.
Sammendrag av resultater fra slutrapporten
Slutrapporten oppsummerer følgende hovedfunn og analyser som danner grunnlaget for den videre forvaltningen av arten:
- Omfattende biomasse: Datamodellering viser en populasjon på omtrent 300 millioner østers (ca. 23 000 tonn) mellom Varberg og Strömstad.
- Høy spredningsevne: Forskningen bekrefter at arten har høy toleranse for lav saltholdighet. Det anslås en potensiell populasjon på 30 millioner østers mellom Varberg og Malmö, og spredning videre inn i Østersjøen kan ikke utelukkes.
- Sonebasert forvaltning: Forskerne anbefaler en differensiert forvaltning basert på lokal tetthet. Dette innebærer overvåking og rensing på badestrender, lokal utryddelse i Sør-Sverige for å hindre spredning, samt kommersiell høsting i etablerte områder.
- Økonomisk konklusjon: Fjerning i storskala utelukkende over offentlige budsjetter er ikke finansielt bærekraftig. Kommersiell utnyttelse og sirkulærøkonomi er nødvendig for å finansiere miljøtiltakene.
Spesifikke utrenskingsmetoder evaluert i prosjektet
Effektiviteten og kostnadene for ulike metoder ble testet og analysert basert på kystens topografi og østersens tetthet:
- Mekanisk skraping: Bruk av skraper fra båt på sand- og mudderbunn (mykbunn). Metoden viste seg svært effektiv der østersen danner tette rev.
- Sumpgravemaskin: Testet for fjerning i storskala i marine miljøer med ekstremt høy tetthet av østers.
- Håndplukking: Manuell innsamling. Dette er den mest kostnadseffektive metoden i områder med lav tetthet, for eksempel i nye spredningssoner eller på prioriterte badestrender.
- Manuell destruksjon: Fjerning av østers sementert på svaberg og hardbunn er svært krevende. Knusing eller manuell fjerning med håndverktøy var de eneste operative metodene for disse områdene.
Kostnader og skalerbarhet: DynamO analyserte også kostnadseffektiviteten ved ulike uttaksmetoder. I forsøkene ble drøyt 20 tonn østers fjernet. I områder med svært høy tetthet ble kostnaden ved bruk av gravemaskin anslått til rundt 3 SEK per kilo fjernet østers, mens håndplukking i de analyserte tilfellene lå på om lag 11–38 SEK per kilo. Tallene er ikke direkte sammenlignbare under alle forhold, men illustrerer potensialet for økt effektivitet ved mekanisert uttak i tette bestander.
Videreføring og industriell oppskalering: EcoOyster
Kunnskapen fra DynamO videreføres nå i det nye prosjektet EcoOyster, ledet av IVL Svenska Miljöinstitutet. Formålet er å ta forskningen over i praktisk, kommersiell skala:
- Fra avfall til industriell råvare: Prosjektet undersøker hvordan kommersielle markedsinteresser kan finansiere miljøvernet gjennom sirkulære verdikjeder.
- Mekaniserte prosesser: Det utvikles metoder for industriell høsting med gravemaskiner, samt automatiserte prosesser for å separere østerskjøttet fra skjellet.
- Materialgjenvinning: I samarbeid med blant annet Malmö universitet og Axfoundation undersøkes det hvordan de kalkrike østersskjellene kan gjenbrukes som bærekraftige materialer i industrien, i stedet for å deponeres som avfall.
Materialsporet er allerede testet: DynamO undersøkte en rekke anvendelser for østersskall, blant annet innen design, byggmaterialer, jordforbedring og miljøapplikasjoner. Det ble også utviklet konkrete demonstratorer, blant annet 3D-printede produkter, lampe, relieff og bord med østersskall.
Norsk-svensk samarbeid
Det finnes allerede et etablert norsk-svensk samarbeid på området. Universitetet i Agder var fullverdig prosjektpartner i DynamO, og professor Ane Timenes Laugen ledet en av prosjektets arbeidspakker og bidro i prosjektledelsen. DynamO anbefaler samtidig at samarbeidet mellom Sverige, Norge og Danmark styrkes, blant annet fordi stillehavsøstersens spredning ikke følger landegrensene